Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

Andre vibrio-arter, som Vibrio splendidus, V. logei V. wodanis og V. tapetis, isoleres også ofte fra rensefisk. Det er imidlertid usikkert hvilken betydning disse bakteriene har for sykdom hos rensefisk, da flere av dem finnes som vanlige miljøbakterier i sjøvann. Det har vært diskutert om stressende forhold og ytre påvirkninger, som under transport og opphold i laksemerder, gjør at rensefisken blir mottagelig for infeksjon med bakterier som vanligvis ikke fører til sykdom.

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

Beskriver protokoller (konsentrasjoner og virketid) for tre forskjellige typer bedøvelse, og effekt av størrelse og temperatur. Metacaine (produktnavn: Finquel, buffret tricaine methanesulfonate, MS-222 og Tricaine Pharmaq) var funnet mest effektivt (uavhengig av størrelse og temperatur) med dyp narkose ved 200 mg/liter. Benzokain var mindre effektiv, men kunne brukes på fisk under 600 g. For medium fisk (200-400 g) var anbefalt dose 200 mg/liter og 100-200 mg/liter sjøvann for liten fisk (10-20 g). For stor fisk (over 600 g) ble benzokain ikke anbefalt. Ofte er det behov for kun lett narkose, hvor konsentrasjon på 100 mg/liter ble anbefalt. Isoeugenol ble ikke anbefalt.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Bevegelsesmønsteret til ni rognkjeks og ni villfangede berggylt ble fulgt ved hjelp av passiv telemetri i to måneder. Begge artene viste signifikante endringer i adferdsmønster (aktivitet, dybde preferanse, habitat bruk) før og etter notvask.

Bevegelsesmønsteret til ni rognkjeks og ni villfangede berggylt ble fulgt ved hjelp av passiv telemetri i to måneder. Begge artene viste signifikante endringer i adferdsmønster (aktivitet, dybde preferanse, habitat bruk) før og etter notvask.

Antall rensefisk som befant seg langs notveggen økte med økende groe på nota. Men resultatene var svake og indikerer at effekten av groe på rensefiskadferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt.

Analyser av av 5511 rognkjeks (9-883 g) i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men kan ha en positiv påvirkning på lusespisingen.

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

Antall rensefisk som befant seg langs notveggen økte med økende groe på nota. Men resultatene var svake og indikerer at effekten av groe på rensefiskadferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden.

Observasjoner av effekt av groe indikerer at effekten av groe på rensefisk adferd ikke er så stor som fiskeoppdrettere tidligere har trodd. En groeforekomst på 40% var vurdert som akseptabelt. Notvaks gir miljøproblemer i merden under vasking, og reduksjon av antall notvask kan være gunstig for fiskevelferden. hyppigste dødsårsaken. Andre viktige dødsårsaker var sykdom, skader fra dødfiskhåv, feil vanntemperatur og aggresjon.

Analyser av av 5511 rognkjeks i merd gjennom to år indikerte at fisk med mye påvekstorganismer fra notveggen i magen også hadde spist mye lakselus. Dette indikerer at begroing ikke reduserer effektiviteten av lusespisingen, men i steden for hadde en positiv påvirkning på lusespisingen.

Mens effekten av rensefisk er vanskelig å måle når en ser på gjennomsnittstall for hele landet på lokalitetsnivå, finner en positive effekter når en sammenligner merder innenfor samme lokalitet. Den store variasjonen i effekt viser at bruken av rensefisk ikke er optimalisert, og det er behovet for å måle effekt på merdnivå, for å kunne gjøre forbedringstiltak.

For rognkjeks var det generelt en moderat økning i stress etter transport, og en reduksjon etter en uke i merd. Fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

Ved forsøk i kar viser rognkjeks noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene).

Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre. Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året. Det foreliggende forsøket ble gjennomført om sommeren. Filmopptak: Et gjennomgående inntrykk er at all rensefisk forholder seg rolig og «opptatt med sitt», tilsynelatende uten territoriell adferd både i forhold til hverandre og til laksen. Et unntak var observasjoner av grønngylt som av og til jagde andre grønngylt. Dette skjedde bare nær skjul. Uavhengig av hvilken annen art som var til stede var det et generelt inntrykk at artene har sine foretrukne dybder i merden og i skjulet

Rognkjeks viser noe aggressivitet mot bergnebb. For stor rognkjeks (110 g) var aggressiv adferd mot bergnebb (30 g) observert for 15% av observasjonene, mens det for liten rognkjeks (30g) var observert for 6% av alle observasjonene)

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Basert på kunnskap om mikrobiota på tare (identifisering av biofilm på tare som kan ha bakteriehemmende effekt) er det framsatt hypoteser om at levende tare kan være gunstig som skjul. Det er vist at samme type biofilm ikke etableres på kunstige skjul (plasttare, kinatare). Foreløpig har en ikke dokumentert at naturlig tare er mer gunstig for rognkjeksens sykdomsforsvar og fiskevelferd, men det kan være en positvi miljøeffekt (ytre miljø) ved bruk av naturlig tare som skjul.

En 4x forskjell i velferdsscore ble funnet mellom anlegg med best og verst velferd på rognkjeks. Dette viser at rutiner for røkting og tilpasninger for rognkjeks i merd (fôring, skjul osv) har stor betydning for velferd. Vurdering av velferdsscore kan brukes om verktøy for forbedringer av røkterutiner.

I et forsøk med vintertemperaturer (7-9 grader) var det stor forskjell i aktivitetsnivå og plassering i merden mellom rognkjeks og berggylte

For berggylt er fangst per enhet innsats (CPUE) positivt korrelert med bølgeeksponering, noe en ikke finner for noen av de andre leppefiskartene. Det betyr at berggylt er mer tilpasset røffe områder enn de andre leppefiskartene.

Innledende forsøk med uttesting av tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). På dagtid ble 60 % av tiden benyttet dypere enn 15 m, mens de om natten befant seg grunnere (der skjulene var plassert).

Det ble avdekket et klart artsspesifikt mønster i fangst per enhet innsats (CPUE) over en dybdegradient fra 0 til 18 m ved fangst av leppefisk. Berggylt og grønngylt hadde deres største tettheter på dyp mindre enn 5 m, mens bergnebb var jevnt fordelt over dette dybdeintervallet. For rødnebb/blåstål og grasgylt økte fangstene med dybden. Ut over høsten trakk leppefisken noe dypere ned.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Analysen av dødelighetsdataene viser følgende median dødelighet fordelt på art: oppdrettet berggylt 40 %, villfanget berggylt 38 %, bergnebb 37 %, grønngylt 44 %, gressgylt 39. For leppefisk var vanligste dødelighetsårsaken relatert til ikke-medikamentell avlusing og sykdom.

Dødeligheten blant rensefisk i norsk oppdrettsnæring er uakseptabelt høy. Undersøkelsene fra Mattilsynet viste at det svært sjeldent ble telt opp hva som var igjen av rensefisk ved produksjonssyklusens slutt. Reelle tall på dødelighet fra næringen er derfor høyst usikre.I tillegg er det mye uregistrert svinn. Reelle dødelighetstall som rapporteres er derfor sannsynligvis høyere enn rapportert dødelighet. Median dødelighet registrert på rensefisk under kampanjen var hele 42 prosent. For rognkjeks varierte dødeligheten betydelig med landsdel, med lavest dødelighet i nord (21 prosent), høyest i sør (57 prosent) og i midtnorge 48 prosent. For rognkjeks var vanligste dødelighetsårsak medikamentfri avlusing og sykdom.

Det er en kjennsgjerning at mer enn 40 % av rensefisken dør i lakseanlegg (2017/2018). Dersom dette ikke forbedres er det tvilsomt at det er mulig å holde rensefisk i matfiskanlegg for laksefisk på en måte som er velferdsmessig forsvarlig. Høy dødelighet tyder på at den ikke tilpasser seg livet i oppdrettsanleggene eller at dens behov ikke blir ivaretatt.