Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

Effektiviteten i lusespising ble sammenlignet mellom merder med rognkjeks på hhv. 22g, 77g og 113g, samt to referansemerder uten rensefisk som kontroll. Lusespiseeffektiviteten ble undersøkt hver 4. uker gjennom 159 dager. Den minste størrelsesgruppen (22g) hadde størst forekomst av lakselus og andre naturlige organismer i magen, og hadde raskest vekst. Lusepresset ble redusert med 40% i merd med små rognkjeks sammenlignet med merd uten rensefisk.

På hannfisk ser lys ut til å ha liten påvirkning på kjønnsmodningen, og hannfisk kjønnsmodner alerede rundt ca. 500-600 g. Hunnfisk ved ca. 1,2 kg. Kjønnsmodning kan tenkes å være en av grunnene til at stor rognkjeks ikke er like effektive lusespisere som liten rognkjeks.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive.

Rognkjeks viste seg å inneha andre utfordringer enn andre oppdrettsarter for å kunne elbedøves. Forbeiningsknutene/platene i dermis (indre hudlag) synes å kunne lede strøm, samtidig som epidermis (ytre hudlag) er tjukk og har isolerende effekt. Det ble konkludert at rognkjeks ikke kunne bedøves med laksebedøvere som nyttes på kommersielle lakseslakterier. Ved å nytte enkel og billig teknologi med 220 V, 50 HZ, AC viser resultatene at fisken lar seg bedøve innen 0.5 s, og 100 % bedøvelse ble oppnådd etter 5 s eksponering, uavhengig av posisjon (p>0.51; z-test). Fisken som ble eksponert varierte i størrelse fra 200g til 3900 g, og ampere gjennom fisken var uavhengig av størrelse.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Vekst og velferd ble sammenlignet hos rognkjeks (52g) i 8 kommersielle laksemerder (90m) hvor 4 merder ble fôrert (1,5% per dag) med kommersielt tørrfôr for rognkjeks (Skretting, 52.5% protein, 15.5% fett, 6.5% KH, 8.5% vann, energiinnhold 19.6 MJ per kg) og 4 merder ble fôret (1,5 % per dag) med fôrblokker (World Feeds UK, 50.1% protein, 10.3% fett, 8.2% KH, 23.2% vann, energiinnhold 17 MJ per kg) . Veksten var høyest for rognkjeks fôret med pellets. Velferden, reflektert i lavere dødelighet og lavere score for operative velferdsindikatore (OWI), var bedere for fisk fôret med fôrblokk. Redusert vekst uten at det år ut over velferden er fordelaktig for hold av rognkjeks som lusespisere.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Det var signifikan forskjell i vekst mellom duplikate grupper av rognkjeks (20 g) i kar fôret med tre forskjellige kommersielle typer fôrpellets. Gruppen med lavest vekst hadde høyest prevalens og alvaorlighetsgrad av katarakt. Dette indikerer en ernæringsmessig effekt på katarakt, eten allene eller sammen med andre miljøparametre (f.eks. temperatur). Det var også forskjeller i tarmstruktur, hvor denne gruppen hadde de korteste foldene i tarmveggen.

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g).

Finneråte oppleves som et tilbakevendende problem hos oppdrettet berggylt. Fra slike fisk isoleres ofte Tenacibaculum spp. og V. splendidus, både i renkultur og i blandingsflora. Tenacibaculum spp. har også blitt påvist hos andre leppefiskarter og rognkjeks. Bakterien har i tillegg blitt isolert ved flere innsendelser fra rognkjeks med såkalt «kratersyke», men det er ikke kjent hvorvidt den er årsak til problemet.

Fiskekoksider (Eimeria sp.) har vært påvist i tarmkanalen hos både vill og oppdrettet rognkjeks. Hos vill rognkjeks ser de ut til å være svært vanlig forekommende. Helsemessig kan det bli et problem ved oppstalling i tette besetninger, som i en laksemerd, da parasittene spres mye lettere og det er mer stressende enn under naturlige forhold. Det har vært rapportert om tilfeller assosiert med sykdom og dødelighet hos rognkjeks. Det kan også spekuleres om koksidie-infeksjon vil påvirke fiskens appetitt og effektivitet som lusespiser. Koksidie-infeksjon ble nylig rapportert fra to ulike lokaliteter med villfanget grønngylte og berggylt i Rogaland og Sør-Trøndelag.

Forekomsten av zooplankton i merden reduserte rognkjeksens lusespising (mindre observert lus magen).

Det er gjort får ernæringsstudier på rognkjeks, og undersøkelser av forekomst og alvorlighetsgtrad av katarakt, som er en indikator på miljømessig og ernæringsmessig stress, tyder på at dagens kommersielle fôr for rognkjeks ikke er optimal. Dette kan gi velferdsproblemer hos rognkjeks som en må være spesielt oppmerksom på.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Utvikling av fôrblokk med vannstabile og smakelige ingredienser til bruk som fôr til leppefisk. Forsøk med berggylte i kar, og med alle artene leppefisk i merder med laks. Fôret er stabilt i vann i 6 dager. Leppefisken spiser det etter noe tilvenning.

I forsøket ble fôrblokk tilbudt oppdrettet berggylte i nærheten av skjulet på 5 dyp (1,3,5,7 og 9 m). Likevel var det nedgang i kondisjonsfaktor og ingen vekst i forsøksperioden.

Fôrblokkene må ha en struktur med groper eller riller for at rognkjeksen skal kunne spise fra dem. Rognkjeks tilvenner seg å spise av fôrblokker i løpet av 2-4 timer. Sammenlignet med kommersielt ekstrudert tørrfôr for rognkjeks var veksten lavere for rognkjeks fôret med fôrblokk. Det var ingen forskjell i kondisjonsfaktor.

Det er vist at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd. Dette er basert på forsøk hvor 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Forsøk viser at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på vekst ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring.

1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

Resultater på rognkjeks under forskjellige fôringsregimer viste at veksten var høyest ved daglig fôring, men andel fisk med katarakt (prevalens) var 53% lavere i gruppen fôret tre dager i uken sammenlignet med fisk som ble fôret daglig. Betennelser i baktarm så ut til å øke med økende fôringsintensitet (hyppighet). Dette tyder på at kommersielt fôr ikke er optimalisert for rognkjeks. Restriktiv fôring (spesielt med et suboptimalt fôr) kan bedre fiskevelferden til rognkjeks.

Kunnskap om kjente produkter, anvendelsesområder og potensielle markedsområder avslørte at i sær rognkjeksfileten anses å ha høy kvalitet og består av gunstige næringsstoffer. Rognkjeksen i sær har potensiale som etterspurt vare på det asiatiske markedet. Motsatt trekkes det høye innholdet av brusk som dekker hode og kropp frem som negativt med tanke på konsum i sær i Norge, da fjerning av dette sees som tungvint og kostnadskrevende, dersom alternativet er salg av rund fisk til konsum i Kina. Berggylten finnes det ingen kommersielle marked for, og sensorisk vurdering av filet ga lite mersmak.. På en annen side lar leppefisken seg enklere fange ut av merden, og kan gjenbrukes som rensefisk gjennom flere sesonger, og potensielt bli en viktig råvare for fremstilling av fiskemel. Forprosjektet avdekket at utfordringene knyttet til etterbruk av berggylt og rognkjeks er svært forskjellige i karakter. Forskjellige strategier for etterbruk vil derfor være nødvendig.

I småskala karforsøk oppnådde en høyest gjenfangst av rognkjeks i feller med blått lys, mens rødt og gult lys ga lavest gjenfangst. Ved storskala testing i merd klarte en ikke å oppnå økt gjenfangst ved hjelp av lys. Dette tyder på at fisken responderer på lys og at dette er et aktuelt signal som kan brukes, men kan være vanskelig å tilpasse eller får dårligere effekt i merd.

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.

Rognkjeks som ikke på forhånd var eksponert for laks (visuelt) hadde høyere stressrespons enn rognkjeks som var vant med laks. Dette tyder på at rognkjeks har evne til å tilvende seg laks, og at slik tilvending har betydning for hvordan rognkjeksens fungerer som lusespiser. Tilvending av rognkjeks før utsett i merd med laks kan også forbedre velferden.

Haptormark Gyrodactylus sp./G. cyclopteri har vært registrert på hud og gjeller hos rognkjeks. Det er mulig at gjelleinfeksjon med Gyrodactylus kan bli et problem i oppdrett, men forekomst av parasitten og eventuelle assosierte skader hos rognkjeks er ikke kartlagt.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks. Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks. Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

I et forsøk var et hull på 30*16cm trolig årsaken til at 90% av berggylta i ei merd rømte.