Ichthyophonus sp. har vært påvist i et fåtall tilfeller hos norsk rensefisk. Spesielt arten I. hoferi er beskrevet som årsak til «tummelsyke» hos regnbueørret. Det er en sopplignende parasitt som kan lede til alvorlig systemisk granulomatøs infeksjon hos syk fisk. Den påvises ofte i hjerte- og skjelettmuskulatur. Parasitten har vært beskrevet fra mer enn 80 marine fiskearter og kan potensielt smitte mellom infisert rensefisk og laks. Den ble påvist på berggylt fra en lokalitet i 2018, og har også tidligere vært påvist hos oppdrettet rognkjeks.

Genanalyser viser at berggylt har et godt utviklet immunsystem og identifiserte immungener er involvert i antibakterielt og antiviralt forsvar, cellekommunikasjon og signalering. I ontogenesestudien ble alle sentrale deler av immunsystemet, inkludert en rekke gener som koder for immunoglobuliner, funnet å være tilstede i gentranskriptene fra alle testede stadier fra og med ca 40 døgngrader etter klekking. Det ble ikke funnet tydelige forskjeller i uttrykk mellom ulike uttak. Dermed kan en ikke basert på denne studien alene si noe om tidligste tidspunkt der vaksinasjon eller immunstimulering kan utføres. En kan få et grunnlag for å bestemme vaksinasjonstidspunkt om man gjennomfører vaksinetester på noen utvalgte stadier.

I en review artikkel over alle forsøk utført med rensefisk rapporters det at innblandingsprosenten med leppefisk varierer mellom 0,5-10 %

I et metastudie av data fra 18 lokaliteter over tre produksjonssykluser med både leppefisk og rognkjeks, ble det rapportert at en innblandingsprosent over 4 % reduserte risikoen med 62 % for å komme over grensen på 0,1 holus.

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

I en oversiktsstudie fra Irland rapporteres det en innblandingsprosent på 4-6% rensefisk

I en oversiktsartikkel av mange forsøk utført på rensefisk, ble det lagt vekt på at det sjelden ble registrert svømmdyp på laks og rensefisk. Presiserer at dette ofte er et problem som må tas hensyn til.

Blant 10 undersøkte familiegrupper var det klare forskjeller i lusespising, vekst og forekomst av katarakt. Tre familier var signifikant bedre lusespisere både for lakselus og skottelus. Fisken i disse familiene var også minst. Innenfor hver familie var det en tendens til redusert lusespising ved økende størrelse. Den minste størrelsesklassen (40-140 g) var mest effektive. Prevalens av katarakt var lav (9-21 %), men økte for alle gruppene utover i forsøket.

Det er observert høy forekomst av katarakt hos rognkjeks, hvor alvorlighetsgraden generelt øker med størrelse/alder. Kartlegging av katarakt kan gi informasjon om fiskevelferdsutfordringer knyttet til miljømessige og ernæringsmessige forhold i oppdrett. Studien viser at katarakt hos rognkjeks kan være knyttet til primære eller sekundære forstyrrelser i ernæringsmetabolismen eller feilernæring. Dette er vist ved svært høye nivåer av spesifikke aminosyrer i hjerte og linse, som kan forårsake osmotisk stress og utvikling av katarakt. Dette tyder på et miljømessig eller ernæringsrelatert velferdsproblem.

Rognkjeks kan utvikle katarakt, som kan være indikativt for feilernæring, stress, osmotisk ubalanse. Et betydelig velferdsproblem på rognkjeks

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Klassisk vibriose forårsaket av bakterien Vibrio anguillarum er en viktig sykdom hos marin fisk, og forekommer også sporadisk hos rensefisk. Kliniske symptomer inkluderer sår, finneråte, ytre hudblødninger og blødninger i indre organer. Høye vanntemperaturer er ofte forbundet med utvikling av sykdommen, men utbrudd av vibriose har også vært beskrevet fra rognkjeks på temperaturer ned mot 6 grader. Det er beskrevet over 20 forskjellige serotyper (basert på karakterisering av O antigenet) av V. anguillarum, men blant isolater fra rensefisk er det serotype O1 og flere subtyper av O2 som er vanlig forekommende.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

Lusepresset i merder (gjennom 62 dagers forsøk) med rognkjeks (118g) som hadde fått vanlig fôrpellets blandet med levende Artemia og frossen lakselus i yngelfasen (22 g) var lavere enn i laksemerder med rognkjeks som kun hadde fått pellets i yngelfasen. Rognkjeks fôret med Artemia og frossen lus som yngel hadde også større preferanse for naturlige fôrorganismer i merden.

I et forsøk med grønngylt i laksemerd med dyp fôring/lys og skjørt var det ingen forskjell i k-faktor på grønngylt mellom behandlingene

Deformert sugeskive vil sannsynligvis medføre redusert feste til skjul og dermed økt energiforbruk som gir redusert vekst og overlevelse i merd. Screening av fisk før utsett for utsortering av deformert fisk vil bedre velferd og overlevelse i sjø.

Velferds-scoring og gode kvalitetsindikatore gir forbedret velferd og reduksjon av stressrelatert dødelighet. Ikke minst vil en validert indeks gi mulighet til å sammenligne kvalitet og velferd mellom grupper av fisk. En mal for identifisering og bedømming (scoring) av et sett av velferdsparametere ble evaluert og validert. Parameterene ble sammenstilt og vektet, og gir en indeks som beskriver velferdsstatusen på fisken. Tre av fire velferdsparametere var forventet å påvirke vekst. Vekttap (kondisjonsfaktor) ble derfor regnet for være den viktigste og mest nyttige velferdsparameteren siden det manifisterer velferdsstatus (summen av flere enkeltfaktorer). Denne metoden kan være en god mal for velferdsscore og dokumentasjon av velferd og kvalitet. Et dokumentasjonsgrunnlag for kunden og et verktøy for vurdering om fisken er egnet for transport og utsett. Metoden baserte seg på visuell bedømming (skala 1-4) av hud og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskive, kondisjonsfaktor. Indeksen var rask og enkel å score, den var pålitelig og repeterbar (varierte relativt lite i forhold til hvem som gjorde vurderingen). Valideringen i dette arbeidet validerte metoden og parameterene som et sikert og pålitelig grunnlag for en generell velferdsindeks.

Beskrivelse av tarmens funksjon hos berggylte. Tømming etter 12 -14 timer

Som indikator (for kvalitet/velferd) ble kondisjonsfaktor (lengde-vekt forhold), scoring av eksterne lyter/skader, mageinnhold og leverfarge (gradert 1-5) registrert. Lys oransj lever(gradert 3-4) var mer relatert til økt nivå av karotenoider enn nivå av fett, og var knyttet til god fiskevelferd. Mørk rødbrun farget lever (gradert 5 og 6) var assosiert med svært lave nivå av triacyl glycerides i leveren, som indikerte uttømte lipidreserver og dårlig fiskevelferd. Dette viser at leverfarge kan brukes som praktisk velferdsindikator og bør overvåkes i oppdrett.

Forsøkene ble utført i et kommersielt anlegg. Luseskjørt hadde negativ effekt på lusespising hos grønngylt. Høst 2 mnd forsøk.

Tidligere studier på torsk har vist at når det gis lav-frekvente lydsignaler før og under fôring lærer torsken sag at slike signaler betyr at det er mat tilgjengelig og fisken trekkes mot lydkilden. Forsøk med tilsvarende preging ved hjelp av lydsignaler utføres nå på rensefisk (berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks) for å bruke dette i forbindelse med fôring. Foreløpige data tyder på at ca. 70% av rognkjeks samler seg rundt fôringsstedet når det gis et lydsignal (trommelyd, < 500 Hz), mens det er mer diversitet mellom leppefiskartene. I neste omgang, dersom en klarer å tiltrekke rensefisken relativt synkront til et bestemt punkt i merden ved hjelp av et lydsignal, kan dette utnyttes i forbindelse med innfanging av rensefisk fra merd.

Tidligere studier på torsk har vist at når det gis lav-frekvente lydsignaler før og under fôring lærer torsken sag at slike signaler betyr at det er mat tilgjengelig og fisken trekkes mot lydkilden. Forsøk med tilsvarende preging ved hjelp av lydsignaler utføres nå på rensefisk (berggylt og rognkjeks) for å bruke dette i forbindelse med fôring. Foreløpige data tyder på at ca. 70% av renesfisken samler seg rundt fôringsstedet når det gis et lydsignal (trommelyd, < 500 Hz). I neste omgang, dersom en klarer å tiltrekke rensefisken relativt synkront til et bestemt punkt i merden ved hjelp av et lydsignal, kan dette utnyttes i forbindelse med innfanging av rensefisk fra merd.

Berggylt reduserer stressnivået ved høyt lysnivå. Transport bør derfor foregå på dagtid.

Rognkjeks eksponert for undervannslys i forskjellige farger om natten i kar på land, viste en preferanse for, og ble trukket mot, en blå lyskilde. Dette resulterte i at fisken svømte inn i enkle feller (teiner) hvor den ble fanget. En tilsvarende effekt ble derimot ikke dokumentert i større skala, dvs. i kommersielle merder hvor to prototypefeller ble testet. Om dette har med utforming av teinene eller at lys ikke er en like effektiv attraktant i merd i sjø, vet man ikke.

Berggylt hadde et absorsjonsspektra som er typisk tilpasset blå-grønt farget vann. Grønngylt hadde et lignende mønster som berggylt, men spektralposisjonen til to av tappene var skiftet mot rødt. Grønngylt er derfor mer tilpasset grønnlig og gulaktig vann. Spekteret til bergnebb lignet også på de andre to leppefiskartene, men hadde et signifikant skift mot blå for alle reseptorene. Dette tyder på en tilpasning til noe dypere vann. Ved blått lys svømte leppefiskene rolig, ved grønt lys økte svømmeaktiviteten, fisken stresset mer.

Forsøk i kar hvor stressrespons på ulike bølgelengder av lys indikerte at 520 nm bølgelengde (grønt lys) ga mest stress og 450 nm (blått lys) minst stress. Hvitt lys ga også noe økning i enkelte stressindikatore sammenlignet med grønt.

Kontinuerlig lys gir en vekst-stimulerende effekt på rognkjeks. Kontinuerlig lys kan også bidra til å forskyve gytetidspunktet for kjønnsmodnende hunnfisk. For hannfisk har lys en mindre effekt i forhold til kjønnsmodning.

Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.