Gjennom adferdsstudie og videofilming ble det registrert artsforskjeller i forhold til bruk av ulike skjul om vinteren. Det var tydelig at leppefisken foretrekker Kinatare, mens rognkjeksen benytter hardplastskjul.

Kunnskap om bakteriers sensitivitet overfor ulike antibakterielle midler, kinetikkdata og effektiv behandling av rognkjeks med bakterielle sykdommer er svært viktige for å øke rognkjeksens velferd og overlevelse, og for å unngå at rognkjeks blir bærere av patogene bakterier, samt redusere faren for utvikling av resistente bakterier. Rapporten viser at de antibakterielle midlene har ulik effekt på de ulike sykdomsfremkallende bakteriene. Det er derfor viktig å identifisere bakterien og foreta sensitivitetstesting for å gi mest mulig effektiv behandling og for å hindre at rognkjeks blir bærere av bakteriene fordi sykdommen da raskt kan blusse opp igjen. Protokoller for antibakteriell behandling av rognkjeks smittet med atypisk Aeromonas salmonicida og Pasteurella sp. ble testet. Resultatene fra kinetikkanalysene viste at tidspunktet for maksimumskonsentrasjon av florfenikol var 24 timer etter oral administrering, mens for flumekin og oksolinsyre var de høyeste konsentrasjonene målt etter 6-12 timer. Halveringstidene som ble målt i dette studiet indikerer at tilbakeholdelsestiden kan bli satt kortere enn 500 døgngrader for alle de tre stoffene. Det ble utført MIC-analyse der vi undersøkte om 28 isolater av A. salmonicida var sensitive overfor florfenikol, samt kinolonene oksolinsyre og flumekin. Alle var sensitive for florfenikol, mens noen av de undersøkte isolatene var lite sensitive/resistente for oksolinsyre og flumekin. Rognkjeks som var eksperimentelt smittet med atypisk A. salmonicida ble behandlet med florfenikol (2 doser), oksolinsyre og flumekin. Det ble ikke oppnådd ønsket effekt av noen av behandlingene etter smitte med atypisk A. salmonicida, men florfenikol (20 mg/kg/dag i 10 dager) var det minst dårlige alternativet. Dødeligheten økte kraftig 17 dager etter endt behandling. For behandling av rognkjeks med atypisk furunkulose, kan en forlenget behandling med florfenikol 20 mg/kg/dag, fra 10 dager til 15 dager være et mulig alternativ, men dette må verifiseres eksperimentelt. Florfenikol 20 mg/kg/dag i 15 dager er vår anbefaling for behandling av rognkjeks med pasteurellose.

Florfenicol var testet mot A. salmonida på rognkjeks. Antibiotikaen ble gitt med en dose på 10mg/kg/fisk gjennom fôr i ett måltid. Absorpsjonen var moderat. Viktige farmokinetiske data for florfenicol ble registrert. Dette gir basis for behandlingsprotokoller og tilbakeholdelsestid. Etablering av gode protokoller for bruk av antibiotika er viktig for fiskevelferd og for å hindre utvikling av ressistens.

Oxytetracyclin har vist god effekt mot sykdomsfremkallende miljøbakterier (P. anguilliseptica og V.logei) på rognkjekslarver.

Metode for bruk av akustiske merker på berggylte er beskrevet. Ved bruk av slike merker får en gode tredimensjonale data gjennom hele døgnet.

Enkel merking av fisk med tokomponent plast-elastomer i forksjellige farger under huden

Ser ingen forskjell i overlevelse, vekst eller adferd med bruk av de ulike merkene

Mens effekten av rensefisk er vanskelig å måle når en ser på gjennomsnittstall for hele landet på lokalitetsnivå, finner en positive effekter når en sammenligner merder innenfor samme lokalitet. Den store variasjonen i effekt viser at bruken av rensefisk ikke er optimalisert, og det er behovet for å måle effekt på merdnivå, for å kunne gjøre forbedringstiltak.

Kvantifisering av luseinnhold i rognkjeksmager er mulig ved hjelp av PCR-teknikker (bruk av pPCR), hvor det er en negativ sammenheng mellom Ct-verdiene og mengde lus i magen. Dett er en velferdsmessig akseptabel metode sammenlignet med analyser basert på magetømming.

Peker på viktigheten av å komme nærmere en realistisk kommersiell situasjon ved gjennomføring av forsøk. Resultat fra forsøk utført i kar og små merder vil ikke alltid la seg overføre til forhold i store merder.

Mikrosporidier er encellede intracellulære parasitter. Hos rognkjeks er spesielt to arter beskrevet, Nucleospora cyclopteri og tetramicra brevifilum. Nucleospora cyclopteri infiserer cellekjernen til hvite blodceller hos infisert rognkjeks, og kan trolig som følge av dette føre til en svekkelse av immunforsvaret til fisken. Infisert fisk utvikler ofte blek og forstørret nyre, med eller uten hvite knuter. I og med at N. cyclopteri ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, er det sannsynlig at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse. Histologiske metoder som blir benyttet i rutinediagnostikk er ikke sensitive nok til effektiv påvisning av infeksjoner med N. cyclopteri. Nyutviklet in situ hybridiseringsmetodikk viste seg å påvise parasitten i vev hvor den var vanskelig å påvise ved rutinemessige histologiske undersøkelser. Parasitten er derfor mest sannsynlig underdiagnostisert i prøver som kun undersøkes ved hjelp av histologi.

Analyser av mageinnhold viser at rognkjeksen har et bredt fødevalg. Samtidig som en finner lus i magen finner en også fragmenter av laksepellets, hydrozoer, krepsdyr, blåskjell og diverse annet uidentifisert materiale. Dette tyder på at fødetilgangen for rognkjeks i merd sjeldent er begrsenset, og at den piser lus selv om det er god tilgang på andre organismer og fôr.

Automatfôring i merder med rensefiskskjul ga redusert vekst, som indikrete redusert velferd. Tilpasning av fôringsmetode er viktig for rognkjeks i merd med skjul.

Vitenskapelig studie der en har vurdert ulike notstørrelser og slitasje mot ulike størrelser bergnebb, for å kunne forutsi rømningsrisiko

Studie der en har målt ulike notstørrelse og slitasje sammen med ulike størrelser bergnebb, for å forutsi rømningsrisiko

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

Berggylte tåler lave oksygenverdier godt, og skal ikke ha problemer hvis slike situasjoner oppstår i merd.

Basert på regulering av vanntilførselen ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer på hhv. 55, 69, 81, og 96 % oksygenmetning. Reduert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert apetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

Basert på forsøk under simulerte transportbetingelser med forskjellige oksygenmetninger ble det anbefalt å holde osygenmetningen rundt 100%.

Forsøk tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

Basert på langtidsforsøk med rognkjeks på ulike oksygennivå ble det konkludert med økt kronisk stress (økt kortisolnivå) ved redusert oksygenmetning (55 og 69% metning). Det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning. I forsøket ble oksygenmetningen regulert til fire forskjellige nivåer (55, 69, 81, og 96 %). Redusert oksygenmetning reduserte vekst, også i gruppen på 81% sammenlignet med gruppen på 96% metning. I gruppen på 55% metning var det nesten ikke vekst. Redusert vekst var antatt knyttet til redusert appetitt. Det var økt kronisk stress (kortisolnivå) ved de to laveste oksygenmetningene. Dette indikerer betydningen oksygenmetning har på vekst og velferd, og det ble anbefalt at oksygenmetningen holdes over 80% metning.

Rognkjeks tåler lave oksygennivåer bedre enn laks, og overlever oksygennivåer ned mot 20% oksygenmetning. Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Men, rognkjeksen trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). En markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

En velferdsindeks basert på visuell vurdering av skinn- og finneskader, øyetilstand, deformiteter av sugeskiven og kondisjonsfaktor (relative forhold mellom lengde og vekt) viste seg å være et godt praktisk verktøy for oppdretter for vurdering av velferd. Score for de enkelte parametrene ble gitt fra 1-4. Tid for undersøkelsene tok mindre enn to minutter per fisk. Repeterbarheten var god. Metoden ble validert i forhold til kotisol (stresshormon) considered to be the most informative and were validated against cortisol measurements

Ved utslakting av laks har en i Irland med hell overvintret leppefisk i merd uten laks og med lite fôring . Ikke mye data rapportert annet enn at det blir gjort.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

På alle lokaliteter hvor det benyttes rensefisk må driftsansvarlige ha opplæring i beste praksis for sikring av god fiskevelferd og god effekt av bruk av rensefisk. Rutiner og opplæring i registrering og bruk av operative velferdsindikatore, samt gjennomføring av forbedringstiltak og deling av erfaringer.

I et forsøk med grønngylt i laksemerd var mageinnholdet slik: Uidentifisert 38 %, alger 29 %, krepsdyr (spøkelsekreps) 21 %, lus 1,8 % og fôr 0,9 %. Det ble ikke opplyst hvilket leppefiskfôr som ble brukt. I merdene med luseskjørt var det noe mer spøkelseskreps i mageinnholdet.

Histologiske undersøkelser viser en klar sammenheng mellom fettnivå i fôret og forekomst og alvorlighetsgrad av opphopning av fett i form av fettvakuoler i tarmcellene, både i blindsekker og midttarm. Dette kan tyde på kapasitetsproblemer i fettransporten. Det mangler fortsatt en del kunnskap før vi kan anbefale en fôrsammensetning til rognkjeks. CleanFeed-prosjektet vil undersøke behov for mikronæringsstoffer i fôr til rognkjeks, og undersøke ulik faktorer i fôr som kan påvirke forekomst av katarakt hos rognkjeks.

Best vekst på rognkjeks mindre enn 120g var mellom 13-16 grader. Optimal vekst for større fisk (120-200 g) var lavere (8,9 grader).Veksten avtok ved reduserte temperaturer. For større fisk varierte veksten mindre som respons på temperatur.