Rognkjeks er utsatt for smitte av VHS. Rognkjeks har utviklet sykdom ved eksperimentell smitte av IPN, og er et potensielt reservoir for viruset. IPN er allerede utbredt hos laks. SAV, et alvorlige patogenet hos laks, er ikke oppdaget i rognkjeks.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). I en 4-mnd periode under disse forholdene doblet rognkjeksen vekten (SGR=0,87% per dag). Dødeligheten var 27% og velferdsstatus til overlevende fisk var generelt forbedret i perioden.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). I en 4-mnd periode under disse forholdene doblet rognkjeksen vekten (SGR=0,87% per dag). Dødeligheten var 27% og velferdsstatus til overlevende fisk var generelt forbedret i perioden.

Parasitten Nucleospora cyclopteri (Microsporidia) er en av mange parasittiske agens som infiserer rognkjeks, Cyclopterus lumpus. Den har flere ganger forårsaket sykdom og dødelighet hos rognkjeks i oppdrett, men er også alminnelig forekommende i frisk fisk. Sykdom hos rognkjeks, kan resultere i nedsatt helse og appetitt og påvirke rognkjeksens evne som lusespiser. I og med at N. cyclopteri utvilsomt ødelegger leukocytter i til dels høyt antall og i store områder, mener vi det er naturlig å tro at parasitten har en påvirkning på fiskens immunkompetanse. Det er derfor viktig med kunnskap om de forskjellige agens som infiserer rognkjeks for å kunne si noe om betydningen for fiskens helse. Resultatene viser at parasitten kan påvises ved svabring av hud, gjellebiopser og blodprøver, noe som kan gi mulighet for å påvise parasitten uten å ta livet av fisken. Et problem kan være kontaminering, hvis en har holdt fisk i kar sammen med parasittfrigjørende vertsindivider (sheddere).

Ichthyophonus sp. har vært påvist i et fåtall tilfeller hos norsk rensefisk. Spesielt arten I. hoferi er beskrevet som årsak til «tummelsyke» hos regnbueørret. Det er en sopplignende parasitt som kan lede til alvorlig systemisk granulomatøs infeksjon hos syk fisk. Den påvises ofte i hjerte- og skjelettmuskulatur. Parasitten har vært beskrevet fra mer enn 80 marine fiskearter og kan potensielt smitte mellom infisert rensefisk og laks. Den ble påvist på berggylt fra en lokalitet i 2018, og har også tidligere vært påvist hos oppdrettet rognkjeks.

Det er beskrevet flere parasitter fra både vill og oppdrettet rensefisk. Spesielt artene Paramoeba perurans, Nucleospora cyclopteri, Trichodina sp., Ichtyobodo sp., Kudoa islandica, Gyrodactylus sp., Caligus elongatus, Eimeria sp. og Ichthyophonus sp. anses som potensielt alvorlige rensefiskpatogener i norsk akvakultur, og kan forårsake dødelighet for fisken. For artene P. perurans, C. elongatus, Anisakis simplex og Ichthyophonus sp. er det også viktig å bemerke at de kan potensielt smitte mellom rensefisk og laks. For A. simplex (kveis) er det viktig å være oppmerksom på at parasitten også kan overføres til mennesker, dersom laksen har spist infisert rensefisk, men kveis er ikke påvist hos laks som er beregnet til konsum.

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Parasitter: Rundorm, flatorm, bendelorm, Copepoder, Caligus centordonti (påvist på 20% av fiskene), Thricodina, Cryptocarion, pseudocohnilembus persalinus, Eimeria. Ikke påvist AGD

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Parasitter på leppefisk: Paramoeba peruans, Microsporidi, Ichthyphonus sp., Trivhodina sp., Scuticociliates, Ichthyobodo sp. (Costia), Coccide, Gyrodactulys sp., Nematoder, Flatormer, Bendelorm, Caligus elongatus, Andre copepoder

Forsøk med AGD fra berggylte og laks til berggylte og laks. Viste at "strains" fra berggylte kunne være mer virulent enn strains fra laks. Anbefaler behandling med brakkvann til behandling mot AGD før utsett av oppdrettet berggylte

Sammenligning av adferd og fysiologisk stress (kortisol) på nyutsatt rognkjeks i sjø som ikke tidligere hadde gått sammen med laks og rognkjeks som hadde gått sammen med laks i merd i 30 til 60 dager viste høyere stressnivå på nyutsatt rognkjeks. Forskjeller i habituering (tilvenning) til laks (som potensiell predator) ble forklart som årsak til forskjeller i stress. Men forsøksdesignet var ikke egnet til å skille denne effekten fra effekter av andre miljøfaktore som kan påvirke aklimering i merd. Det ble konkludert at rognkjeks bør haitueres til laks før den settes ut i merd. Grunnlaget for denne påstanden er ikke godt nok dokumentert i dette arbeidet til at en slik ekstra operasjon (tilvenning til laks før utsett) kan anbefales. Men forsøket viser at rognkjeks trenger tid til å stresse ned etter utsett i merd med laks, og en bør se på mulige metoder for å forberede rognkjeksen til miljøet den settes ut i.

I de tre forsøkene beskrevet i denne artikkelen ble skjulene brukt direkte i veldig liten grad, mens hjørnene der det var skjul ble mye brukt.

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). De brukte de tilgjengelige skjulene (plassert på 8-12 m) lite, og så at fisken heller hvilte i hjørner og bunn av merda.

I et forsøk med grønngylt og luseskjørt ble det observert at laksen gikk dypere enn der grønngylten oppholdt seg. Skjul var plassert fra 0 til 6 m, mens laksen gikk under dette. Anbefaler å ha skjul lenger ned eller arter rensefisk som går dypere ved bruk av skjørt.

I merd med kinatare og skjul av hardplast for rognkjeks var det få observasjoner av rognkjeks i kinataren. Det ble konkludert at rognkjeksen foretrakk hardplast tareskjul.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både allene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på blått lys, lavset på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for rognkjeks.

Laksevarianten av Pasteurella spp er foreløpig bare påvises på laks, og på rognkjeks er kun rognkjeks variant påvist. I smitteforsøk derimot er rognkjeks mottagelig for Pasteurella spp isolert fra laks, og det gir sykdom og dødelighet med samme symptomer som rognkjeksvarianten. Dette gir grunn til overvåkning av rognkjeks for mulig funn av laksevarianten. Det finnes en PCR som skiller mellom de ulike variantene av Pasteurella spp. Dette er viktig for å avklare om det er smittefare fra rognkjeks til laks.

Godt tilpassede skjul, et godt tilpasset fôr, god tilgang på fôr og generelt gode rutiner for røkting som reduserer stress forventes å redusere skader på rognkjeksen og bidra til bedre overlevelse.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann I minimum 5 timer og lav salinitet (15 ppt) i minimum 10 dager.

Berggylt har god toleranse for endring i salinitet, og tolererer godt en reduksjon i saliniteten ved transport. Fordi berggylt er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), kan brakkvannslokaliteter i være egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Berggylt har god toleranse for endring i salinitet, og tolererer godt en reduksjon i saliniteten ved transport. Fordi berggylt er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), kan brakkvannslokaliteter i være egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor saliniteten varierte fra 21,9 til 33,95 promille (ppt)

Toleransen hos rognkjeks for tre forskjellige saliniteter: 36, 20 og 15 ‰, ble testet ved å måle akutt stress (plasmakortisol) og osmotisk stress (osmolaritet og plasmaioner) hos larver og yngel av rognkjeks. I tillegg ble effekten på vekst undersøkt. Samlet sett viste analysene av akutt stress, osmotisk stress og termisk vekstrate at midlere salinitet (20 ‰) var mer gunstig enn 36 og 15 ‰ salinitet. Det var god overlevelse på alle salinitetene i forsøksperioden på 3 mnd.

Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann i minimum 5 timer og lav salinitet (15 ppt) i minimum 10 dager.

Duplikate karforsøk med rognkjeks (21,5 g) fôret enten kommersielt pelletert tørrfôr eller fôrblokk I 123 dager viste best vekst på pellets, men høyere prevalens av katarakt (87%) sammenlignet med fisk som fikk fôrblokk (10%). Histopatologiske undersøkelser av tarm viste små forskjeller.

Spesielt rognkjeks har vist seg å være mottagelig for en rekke forskjellige sykdomsfremkallende agens, hvor flere kan forekomme samtidig og gjøre det vanskelig å utrede hva som er primærårsak til dødelighet blant fisken.

I Irland blir det urført screening av patogener på ville bestander av leppefisk før fisket starter.

Produksjon av rognkjeks er i stor grad basert på egg fra villfanget fisk. Dette utgjør en risiko i forhold til biosikkerhet, og det anbefales screening av egg og/eller yngel før rognkjeks blir benyttet til avlusning av laks.

Screening bør gjøres for å hindre vertikal smitte (stamfisk), før transport (hindre spredning via transport), overvåke for å ha kontroll (mistanke om smitte), undersøke om fisken kan håndtere stress (unngå utbrudd), hindre horisontal smitte (til nabologalitet), kartlegging av patogener (utvikling av (autogene)vaksiner/behandlingsmetoder)