top of page

Generelle utfordringer

Brooker, Adam J, Athina Papadopoulou, Carolina Gutierrez, Sonia Rey, Andrew Davie, and Herve Migaud. ‘Sustainable Production and Use of Cleaner Fish for the Biological Control of Sea Lice: Recent Advances and Current Challenges’. Veterinary Record 183, no. 12 (29 September 2018): 383–383. https://doi.org/10.1136/vr.104966.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Sekundære bakterieinfeksjoner kan være forårsaket av stress, feilernæring, håndtering under vaksinering eller transport, dårlige oppdrettsbetingelser, dårlig vannkvalitet, osv

>

Generelle utfordringer

Sekundære bakterieinfeksjoner

Innvirking av skjul på fôring, og behov for tilpasninger

Johannesen, Asa, Nakita E. Joensen, and Eyðfinn Magnussen. “Shelters Can Negatively Affect Growth and Welfare in Lumpfish If Feed Is Delivered Continuously.” PeerJ 6 (May 25, 2018): e4837. https://doi.org/10.7717/peerj.4837.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det anbefales så langt som praktisk mulig manuell fôring, men at dette kan kombineres med pulsvis automatfôring med god spredning av fôret for å sikre at fisken også får fôr når en ikke har anledning til manuell fôring, som ved dårlig vær og etter arbeidstid. Dette er i artikkelen basert på: 1. Forsøk i kar uten skjul viser ingen forskjeller i vekst mellom manuell fôring (håndfôring 3 x per dag) eller automatfôring (5 s fôringsimpulser hver 10. min per dag (dag=12 timersperiode med lys)). 2. Det ble observert interaksjoner mellom fôring og skjul, hvor det viser seg at tilgang på skjul (det at det plasseres skjul i karene) kan ha negativ innvirkning på vekst (som indikator på velferd) under kontinuerlig fôring med automat. Noe som tyder på at fôringen da ikke er optimal. 3. I kar med skjul (40 cm PE-rør delt i to på langs), var veksten best i gruppen som ble håndfôret. Dette kan ha med at fôret spres bedre ved håndfôring. Det kan også ha med at tilgangen (formengden) blir høyere under de tre måltidene som gis ved manuell fôring. 4. Den negative effekte av skjul på ved automatfôring underbygges også med at kondisjonsfaktoren var lavere i kar med skjul enn uten skjul, og signifikant høyere i kar med manuell fôring sammelignet med automatfôring. Dette viser at skjul kan påvirke tilgangen på fôr, og at god oppfølging av fôring (håndfôring i måltider) er spesielt vikt. Vekst og kondisjonsfaktor kan være indikator på fiskevelferd.

>

Innvirking av skjul på fôring, og behov for tilpasninger

Skjul og innvirkning på fôring

Luseinfeksjon på rognkjeks, smitte mellom laks og rognkjeks

Referanse

Relevans

Oppdatering

Infeksjon med ektoparasitten Caligus elongatus (skottelus) har vært rapportert som et problem hos rognkjeks i flere områder i troms og Finnmark. I enkelte tilfeller har det vært observert opp til flere hundre individer på en fisk. Parasitten danner sår på fisken som også kan gjøre den mottagelig for sekundære infeksjoner med andre agens. Rognkjeks har tidligere blitt vist å være hovedvert for én genotype av skottelus. På grunn av lav vertsspesifisitet kan parasitten potensielt også smitte over på laksefisk.

>

Luseinfeksjon på rognkjeks, smitte mellom laks og rognkjeks

Skottelus

Ingen funn av luselarver i begroing på nøter

Jevne, Lone S., Margrete S. Øvrelid, Andreas Hagemann, Nina Bloecher, Kristine B. Steinhovden, Anna S. Båtnes, Yngvar Olsen, and Kjell I. Reitan. “Biofouling on Salmon Pen Nets and Cleaner Fish Shelters Does Not Harbor Planktonic Stages of Sea Lice.” Frontiers in Marine Science 7 (September 1, 2020): 727. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00727.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Begroing på nøter og rensefiskskjul er ikke tilholdssted for planktoniske stadier av lakselus, og bidrar på den måten ikke til økt smittepress.

>

Ingen funn av luselarver i begroing på nøter

Smittepress lakselus

Ingen forskjell i effekt mellom 10 og 15% innblanding av rongkjeks.

Imsland et al 2014. The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) to control sea lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture 424-425, 18-23.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Effekt av lusespising hos rognkjeks i små merder (5x5x5) ble testet ved 10% og 15% innblanding, og sammenlignet med referansemerder uten rensefisk. Merder med rognkjeks hold lusenivået på nivåer som var likt eller lavere nivåene før oppstart av forsøket. Det var ingen forskjeller mellom 10% og 15% innblanding.

>

Ingen forskjell i effekt mellom 10 og 15% innblanding av rongkjeks.

Småskalaforsøk

Aktuelle soppsykdommer

Referanse

Relevans

Oppdatering

Soppsykdommer forekommer sporadisk hos rensefisk og kan potensielt lede til helseproblemer hos infisert fisk. Hos rognkjeks er det beskrevet episoder med forøkt dødelighet og systemisk infeksjon forårsaket av svart gjærsopp (Exophiala), hvor tre arter, E. angulospora, E. psychrophila og E. salmonis, har vært identifisert. Infeksjon med E. psychrophila har vært rapportert fra rognkjeks i Norge.

>

Aktuelle soppsykdommer

Sopp

Noen lokalieter vil i perioder ha sterk stratifisering av vannmassene, med lavere salinitet og kaldere vann øverst. Hvordan påvirker det berggylta?

Geitung et al. 2020. Cleaner Fish Growth, Welfare and Survival in Atlantic Salmon Sea Cages during an Autumn-Winter Production

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

I dette forsøket valgte berggylta å gå der det var høyest temperatur (under pyknoklinen), og ikke oppholde seg i den øvre delen av nota

>

Noen lokalieter vil i perioder ha sterk stratifisering av vannmassene, med lavere salinitet og kaldere vann øverst. Hvordan påvirker det berggylta?

Stratifisering i vannsøylen

Overgang fra kar med konstant strømstyrke og -retning, til strømforhold i merd kan være en utfordring

Brooker et al. 2020, Pre-Deployment Acclimatisation of Farmed Ballan Wrasse (Labrus bergylta) to Sea-Cage Conditions Promotes Behaviour Analogous to Wild Conspecifics When Used as Cleaner Fish in Atlantic Salmon (Salmo salar) Farms.

2020

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det bli vist at oppdrettet berggylte som hadde akklimatiseringstid i merd i forkant av utsett hadde en adferd i forhold til tidevannstrømm som var mer lik vill berggylte. Fisk som kom rett fra kar hadde en tilbøyelighet til å stå mot strømmen.

>

Overgang fra kar med konstant strømstyrke og -retning, til strømforhold i merd kan være en utfordring

Strøm

Anbefaling om bruk av rognkjeks i forhold til strøm, lokalitetstype

Overton, K, Lt Barrett, F Oppedal, Ts Kristiansen, and T Dempster. “Sea Lice Removal by Cleaner Fish in Salmon Aquaculture: A Review of the Evidence Base.” Aquaculture Environment Interactions 12 (January 30, 2020): 31–44. https://doi.org/10.3354/aei00345.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Liten rognkjeks har begrenset svømmekapasitet og utholdenhet for svømming, og vil på eksponerte lokaliteter få utfordrende velferd, økt dødelighet og redusert kapasitet for lusespising.

>

Anbefaling om bruk av rognkjeks i forhold til strøm, lokalitetstype

Strøm og bølgeeksponering

Lokalitetens miljøbetingelser bør inkluderes for vurdering av egnethet for bruk av rognkjeks

Jonassen, T., Foss, A., Remen, M, Watts, E.J., Hangstad, T.A. (2019). Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks. Akvaplan-niva rapport nr. 9081-1, 62 sider.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Oppfølging av fisk etter transport viste at fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

>

Lokalitetens miljøbetingelser bør inkluderes for vurdering av egnethet for bruk av rognkjeks

Strømforhold

Svømmekapasitet for rognkjeks ved ulike strømstyrker

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

>

Svømmekapasitet for rognkjeks ved ulike strømstyrker

Strømforhold

Aktuell kunnskap for vurdering av utsett av rognkjeks på strømsterke lokaliteter.

Jonassen, T., Foss, A., Remen, M, Watts, E.J., Hangstad, T.A. (2019). Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks. Akvaplan-niva rapport nr. 9081-1, 62 sider.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Oppfølging av fisk etter transport viste at fisk med høyst stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd. Merder med høy dødelighet var også karakterisert med perioder med sterk strøm

>

Aktuell kunnskap for vurdering av utsett av rognkjeks på strømsterke lokaliteter.

Strømhastighet

Betydning for gjennomføring av transporten (sirkulasjon og turbulens i kar) og valg av lokalitet

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

>

Betydning for gjennomføring av transporten (sirkulasjon og turbulens i kar) og valg av lokalitet

Strømstyrke

Aktuell kunnskap for vurdering av utsett av rognkjeks på strømsterke lokaliteter.

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader.

>

Aktuell kunnskap for vurdering av utsett av rognkjeks på strømsterke lokaliteter.

Strømstyrke

Respirometri, temperaturtoleranse, svømmekapasitet

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. Liten fisk tåler betydelig mindre strøm enn stor fisk, men har til gjengjeld større evne til å bli fastsittende ved sterk strøm.

>

Respirometri, temperaturtoleranse, svømmekapasitet

Strømstyrke

Skjul, materialvalg

Imsland, Albert K., Patrick Reynolds, Gerhard Eliassen, Thor A. Hangstad, Tor Anders Elvegård, Tonje Cecilie Urskog, and Bjørn Mikalsen. “Assessment of Artificial Substrates for Lumpfish: Effect of Material Thickness and Water Current Speed.” Aquaculture International 26, no. 6 (December 2018): 1469–79. https://doi.org/10.1007/s10499-018-0298-3.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Strømhastighet påvirket ikke fiskens evne til å slå seg ned på skjul av plast og PVC, testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. Strømhastighet påvirket ikke vekst.

>

Skjul, materialvalg

Strømstyrke

Relevans for valg av lokaliteter som er egnet for utsett av rognkjeks

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk i svømmerespirator viste at ved strømstyrker over 70-110 cm/sek sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. Rognkjeks er dårlige svømmere, og svømmekapasiteten (og dermed evnen til å aktivt ta lus) er dermed påvirket av strømforholdene. Spesifikk svømmekapasitet for 300g rognkjeks er fra 1,3 til 1,7 kroppslengder per sekund, og øker med økende temperatur i intervallet 3-15 grader. For bedre kontroll med fiskevelferd på eksponerte lokalitete er det da nødvendig å definere retningsinjer for tillatt strømstyrke basert på rognkjeksens svømmekapasitet.

>

Relevans for valg av lokaliteter som er egnet for utsett av rognkjeks

Strømstyrke, eksponerte lokaliteter

Oppdrett av laks skjer ofte på strømutsatte områder. Evne til å tåle strøm er en viktig faktor for å klare seg som rensefisk.

Yuen et al. 2019, Physiological Performance of Ballan Wrasse (Labrus bergylta) at Different Temperatures and Its Implication for Cleaner Fish Usage in Salmon

2019

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk med svømmetunell. Berggylta var motvillig til å svømme i tunnel, spesielt på lave temperaturer. Metoden egner seg ikke for leppefisk

>

Oppdrett av laks skjer ofte på strømutsatte områder. Evne til å tåle strøm er en viktig faktor for å klare seg som rensefisk.

Svømmeaktivitet

Aktuelle kandidater for vaksine

Powell, Adam, Jim W. Treasurer, Craig L. Pooley, Alex J. Keay, Richard Lloyd, Albert K. Imsland, and Carlos Garcia de Leaniz. ‘Use of Lumpfish for Sea-Lice Control in Salmon Farming: Challenges and Opportunities’. Reviews in Aquaculture 10, no. 3 (August 2018): 683–702. https://doi.org/10.1111/raq.12194.

Referanse

Relevans

Oppdatering

De mest forekommende bakterier som gir sykdom på rognkjeks er Pasteurella sp., Vibrio anguillarum, Vibrio ordalii, Aeromonas salmonicida, Pseudomonas anguilliseptica, Moritella viscosa og Tenacibaculum maritimum.

>

Aktuelle kandidater for vaksine

Sykdomsfremkallende bakterier på rognkjeks

Finneråte

Referanse

Relevans

Oppdatering

Finneråte oppleves som et tilbakevendende problem hos oppdrettet berggylt. Fra slike fisk isoleres ofte Tenacibaculum spp. og V. splendidus, både i renkultur og i blandingsflora. Tenacibaculum spp. har også blitt påvist hos andre leppefiskarter og rognkjeks. Bakterien har i tillegg blitt isolert ved flere innsendelser fra rognkjeks med såkalt «kratersyke», men det er ikke kjent hvorvidt den er årsak til problemet.

>

Finneråte

Sårbakterier

Moritella viscosa (vintersår)

Referanse

Relevans

Oppdatering

Moritella viscosa forekommer med jevne mellomrom hos rensefisk, ofte i forbindelse med sårtilstander, og fortrinnsvis ved lavere sjøtemperaturer

>

Moritella viscosa (vintersår)

Sårbakterier

Svømmekapasitet

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

>

Svømmekapasitet

Temperatur

Temperaturtoleranse, aktuelt for transport og temperaturaklimering før utsett i sjø, samt valg av utsettstidspunkt (temperaturforhold en bør unngå å sette ut under)

Jonassen, T., Foss, A., Remen, M, Watts, E.J., Hangstad, T.A. (2019). Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks. Akvaplan-niva rapport nr. 9081-1, 62 sider.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

>

Temperaturtoleranse, aktuelt for transport og temperaturaklimering før utsett i sjø, samt valg av utsettstidspunkt (temperaturforhold en bør unngå å sette ut under)

Temperatur

Effekt og aklimatiseringstid kan påvirkes av temperatur (og sesong), og bør tas hensyn til ved valg av tidspunkt for utsett av rognkjeks

Jonassen, T., Foss, A., Remen, M, Watts, E.J., Hangstad, T.A. (2019). Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks. Akvaplan-niva rapport nr. 9081-1, 62 sider.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

>

Effekt og aklimatiseringstid kan påvirkes av temperatur (og sesong), og bør tas hensyn til ved valg av tidspunkt for utsett av rognkjeks

Temperatur

Temperaturtoleranse, aktuelt for transport og temperaturaklimering før utsett i sjø, samt valg av utsettstidspunkt (temperaturforhold en bør unngå å sette ut under)

Hvas, Malthe, Ole Folkedal, Albert Imsland, and Frode Oppedal. “Metabolic Rates, Swimming Capabilities, Thermal Niche and Stress Response of the Lumpfish, Cyclopterus Lumpus.” Biology Open 7, no. 9 (September 15, 2018): bio036079. https://doi.org/10.1242/bio.036079.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Basert på analyser av svømmekapasitet i respirometriforsøk under forskjellige temperaturer ble temperaturtoleransen for rognkjeks beregnet å være mellom 3-15 grader. Ved 18 grader inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

>

Temperaturtoleranse, aktuelt for transport og temperaturaklimering før utsett i sjø, samt valg av utsettstidspunkt (temperaturforhold en bør unngå å sette ut under)

Temperatur

Miljøforhold - arters preferanse

Mortensen, Atle, Richard B. Johansen, Øyvind J. Hansen, and Velmurugu Puvanendran. ‘Temperature Preference of Juvenile Lumpfish (Cyclopterus Lumpus) Originating from the Southern and Northern Parts of Norway’. Journal of Thermal Biology 89 (April 2020): 102562. https://doi.org/10.1016/j.jtherbio.2020.102562.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer "komfort-temperatur" for rognkjeks.

>

Miljøforhold - arters preferanse

Temperatur

Betydning av miljø på velferd

Mortensen, Atle, Richard B. Johansen, Øyvind J. Hansen, and Velmurugu Puvanendran. ‘Temperature Preference of Juvenile Lumpfish (Cyclopterus Lumpus) Originating from the Southern and Northern Parts of Norway’. Journal of Thermal Biology 89 (April 2020): 102562. https://doi.org/10.1016/j.jtherbio.2020.102562.

Referanse

Relevans

Oppdatering

Det var ingen forskjell i temperaturpreferanse for liten villfanget rognkjeks (154-426 g) fanget i nord eller sør på norskekysten. Når fisken i testkammer fritt fikk valget hvilken temperatur den ville oppholde seg på, valgte den temperatur mellom 6,2 og 6,9 grader. Dette indikerer preferansetemperatur for rognkjeks.

>

Betydning av miljø på velferd

Temperatur

Miljøforhold - arters preferanse

Rackovan, Jenna L., and William H. Howell. ‘Spatial and Temporal Distribution of Juvenile Cyclopterus Lumpus (Lumpfish) in a New England Estuary’. Regional Studies in Marine Science 16 (November 2017): 109–15. https://doi.org/10.1016/j.rsma.2017.08.013.

Referanse

Relevans

Oppdatering

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

>

Miljøforhold - arters preferanse

Temperatur

Leppefisk blir utsatt for et stort spenn av temperaturer i en syklus, og vil i en merdsituasjon ikke ha samme mulighet til å tilpasse seg dette

Yuen et al. 2019, Physiological Performance of Ballan Wrasse (Labrus bergylta) at Different Temperatures and Its Implication for Cleaner Fish Usage in Salmon

2019

Referanse

Relevans

Oppdatering

Forsøk med svømmetunell. Oppdrettet berggylte ble holdt på 5, 10, 15, 20 og 25 grader. Ingen dødelighet observert på noen av temperaturene, men det var betydelig redusert aktivitet under 10 grader.

>

Leppefisk blir utsatt for et stort spenn av temperaturer i en syklus, og vil i en merdsituasjon ikke ha samme mulighet til å tilpasse seg dette

Temperatur

Toleranse for temperaturendringer

Jonassen et al. 2019, Sluttrapport: Toleranse for Transportstress Og Miljøoverganger Hos Berggylt Og Rognkjeks

Referanse

Relevans

Oppdatering

Berggylt har god toleranse for temperturendringer og har ingen problemer med en endring på 4-5 grader.

>

Toleranse for temperaturendringer

Temperatur

Transport av rensefisk

Forberedelser
Fôring
Fôring og miljø
Gjenfangst og gjenbruk
Gjenfangst og gjenbruk
Gjennomføring av transport
Håndtering
Merd og not
Merking av fisk
Miljø
Miljøtoleranse
Overvintring
Planlegging
Renhold
Renhold
Røkting
Skjul
Skjul
Strategi og planlegging
Strategi og planlegging

Alle artikler

txtInfo

bottom of page