I flere forsøk i kar ble adferd på bergnebb observert under lave temperaturer - fra 11 til 5 grader. Ved de laveste temperaturene var det tegn på dvaletilstand.

Temperaturområde for god svømmekapasitet er 3-15 grader. Ved 18 grader (øvre temperaturtoleranse) inntrer endret adferd og kronisk dødelighet.

Labforsøk ved 7 og 13 grader viste at temperatur i dette intervallet hadde liten innvirkning på svømmekapasiteten, men noe høyere energiforbruk ved 13 grader.

Overlapp mellom rognkjeks og laks, dvs. forhold slik at rognkjeksen og laksen oppholder seg på samme dyp i merden, er viktig for hvor effektivt rognkjeksen kan ta lus fra laksen. Om dagen, når rognkjeksen er aktiv, går laksen til overflaten når den fôres, men går deretter ned på dypere vann. Laks velger vanndybde i forhold til temperatur (16 grader), med høyere temperaturpreferanse enn rognkjeks (foretrekker 6-7 grader, dør ved 16 grader). Denne responsen til temperatur fører til at laksen også svømmer dypere om vinteren, når overflatetetemperaturen er lav, og avstanden til rognkjeksen øker. Denne avstanden mellom laks og rognkjeks øker med økende merdstørrelse. Merdmiljø og merdstørrelse påvirker derfor rognkjeksens mulighet til å beite lus. for å sikre god effekt av rognkjeks må merdmiljøet legges tilrette slik at kontakten/sjansen for at laks og rognkjeks møtes blir størst mulig og som stimulerer til lusespising.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks (laksen foretrekker høyere temperatur, gjerne 16 grader). Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Under høst-vintersesongen foretrekker rognkjeksen å oppholde seg i kaldt (median 7,3 grader) vann i overflaten, gjerne med innblanding av ferskvann (median 18,9 ppt). Under slike forhold var det en miss-match mellom oppholdssted for laks og rognkjeks (laksen foretrekker høyere temperatur, gjerne 16 grader). Slik lagdeling i miljø kan føre til redusert effekt av rognkjeksen mot lus.

Rognkjeks akklimatisert til 9,5 grader tålte greit en brå temperaturoverganger til hhv. 4,2 og 14,2 grader. Det var en raskere og tidlig forbigående stressrespons hos rognkjeks på 14,2 °C sammenlignet med fisk som gikk på hhv. 4,2 og 9,5 °C, som førte til en tidligere akklimatisering og stabilisering på et lavere stressnivå etter 72 timer enn før stresseksponeringen. Dette indikerer at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved lave temperaturer og at overføring av rognkjeks til lave temperatur er mer kritisk en til høyere temperaturer. Stressreduserende tiltak under transport og håndtering av rognkjeks er derfor spesielt viktig ved lave temperaturer. En kan også forvente lengre akklimatiseringstid i merd ved lave temperaturer før rognkjeksen er aktiv lusespiser.

Berggylt har god toleranse for temperturendringer og har ingen problemer med en endring på 4-5 grader.

Rognkjeks oppdrettet på 9,5 grader ble overført direkte til kar på hhv. lav (4,2 grader) og høye (14,2 grader) temperatur og sammenlignet med referansekar på 9,5 grader. Analyser av plasmakortisol (akutt stress), pH og plasmaioner (osmotisk stress) viste at rognkjeks takler stress bedre ved høye temperaturer enn ved den laveste temperaturen, som kan bety at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer (trenger lenget tid på aklimering i merd ved lave temperaturer).

Det er små forskjelle i temperaturpreferanse mellom sørlige og nordlige bestander av rognkjeks. Fisk mellom 154 og 426 g valgte i forsøk i kar temperatur mellom 6 og 7 grader.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor temperaturen varierte fra 8,6 til 22,3 grader. Det var en liten tendes til økt forekomst av rognkjeks på de lavere temperaturene.

Oppdrettet berggylt lærer å spise lus i løpet av noen dager.

Undersøkelsen viser at dagens anbefalinger for minimum utsett-størrelse av rognkjeks i forhold til en gitt maskevidde gir risiko for rømming, siden denne ikke tar hensyn til fiskens sammenpresningsevne og at not-maskene kan ha ulike egenskaper som påvirker gjennomtrengeligheten. For eksempel vil gjennomtrengeligheten være større på slakke partier av noten enn det som beregnes basert på en stram not hvor man har en rektangulær maskeform. Artikkelen illustrerer normer/anbefalinger for maksimal maskestørrelse i forhold til fiskelengde. En må være obs på at siden denne baserer seg på fiskelengde, vil fiskens kondisjonsfaktor påvirke faktisk gjennomtrengelighet.

Som en del av akklimatiseringen ble pelletfôr byttet ut med fôrblokker i forkant av utsett i sjø, Det rapporteres ikke noen effekt av dette, men regnes som en viktig del av tilvenningen

Rognkjeks tåler greit direkte overganger til midlere temperaturer (ca. 12 grader), men tar tid å regulere stress ved lav tamperatur (ca. 4 grader). Det er øker risikoen for additivt og kronisk stress ved lavere temperatur.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miløforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabiolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

I forsøk med rognkjeks overlevde all fisk når oksygenmetningen gradvis ble redusert ned til 20% oksygenmetning, og metabolismen ble gradvis redusert (fisken kompenserte for redusert oksygentilgang ved å redusere aktiviteten). Basert på måling av fysiologiske stressparametere fant en at hypoksi (redusert oksygentilgang) var mer stressende for laks enn for rognkjeks (og leppefisk). Dette tyder på at miljøforhold i merd (med tanke på oksygen) som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Liten økning i melkesyre (laktat) ved redusert oksygen og markert reduksjon i aktivitet ved redusert oksygenmetning tyder på at rognkjeks har begrenset kapasitet for anaerob metabolisme, og trenger normale oksygenbetingelser (nær 100% metning) for å være aktiv og fungere som rensefisk.

I studier fra østkysten av USA ble juvenil rognkjeks fanget i et området hvor saliniteten varierte fra 21,9 til 33,95 promille (ppt)

Kortisol i plasma er en god indikator for stress hos rognkjeks. Nivåene hos rognkjeks er lave, men nivåene fleredobles for stresset fisk sammenlignet med hvilenivåene. Frisk fisk tåler stressbelstning bra, men fiskevelferden påvirkes negativt ved langvarig kronisk stressbelastning.

Forholdene på lokaliteten og drift har sannsynligvis større betydning for overlevelse hos oppdrettet berggylt etter utsett i merd enn stressbelastningen forbundet med selve transporten. Miljømessig ser strøm og temperatur ut til å ha stor betydning, og spesielt i kombinasjonen sterk strøm og høye temperaturer.

Forskjellige typer skjul for rognkjeks basert på gjenbruk av utstyr fra oppdrettsanlegg (gangveier, fôringsslanger, plastpressenninger) ble testet. Plastpressenninger ble først tatt i bruk, men mot slutten av forsøket var det ingen forskjeller I preferanse mellom de forskjellige skjulene. Det var klare indikasjoner på at rognkjeksen foretrakk substrat med svart farge.

Kontrollerte forsøk i kar viste at det ikke er forskjeller i rognkjeksens evne til å slå seg ned på skjul av plast (130 g/m2) og PVC 450 g/m2), testet ved strømstyrke 5 og 20 cm. sek. 25 - 30 % av fisken var observert sittende på substratet. Stor fisk var observert på begge type substrat.

Innledende forsøk med uttesting av kunstig tareskjul med forskjellig stivhet og påvirkning fra bølger tyder på at fastere struktur gir bedre feste for rognkjeks. Forsøket indikerte også at bevegelse av skjulene (fra bølger) gjorde at færre rognkjeks festet seg. Skjul med oppheng som demper bevegelsen forårsaket av bølger kan derfior være gunstig.

I et nøye kontrollert forsøk med laks, rognkjeks og berggylte ble det ved avslutning etter 4 mnd registrert et stort uregistrert og uforklarlig tap tap av rensefisk.

Presentasjon fra FHF-konferanse. Påpeker at det er forskjell på å fiske leppefisk i sjø og i merd. Manglende dokumentasjon på redskap som selges i dag. Metode for planlegging og gjennomføring av utfisking er beskrevet.

I et metastudie av data fra 18 lokaliteter over tre produksjonssykluser med både leppefisk og rognkjeks, ble det vist at tid for utsett hadde innvirkning på rensefiskeffekt

Sammenligninger av merder innenfor samme lokalitet viser at tidlig utsett av rensefisk førte til utsatte tidspunkt for første lusebehandling. Når rensefisk blir satt ut videre gjennom vekstfasen oppnår man en redusert vekst i gjennomsnittlig lusepopulasjon de etterfølgende 12 ukene. Analysen var basert på et stort utvalg lokaliteter fra sør til nord i Norge.

Bakterielle agens rangerer fremdeles høyest på listen over infeksiøse sykdommer, og det er derfor et behov for nye og/eller forbedrede vaksiner og vaksineregimer.

Utvikling av vaksine mot atypisk furunkulose hos oppdrettet berggylte. 700 døgngrader. Stikkvaksine

Utviklingen av vaksiner ligger langt bak i forhold til hvor utbredt bruken av rognkjeks er i oppdrett. Viser viktigheten av forebyggende tiltak (inntil bedre vaksiner er utviklet)