Forsøk viste at temperatur (5, 10 og 15 grader) påvirker effekten av vaksine på rognkjeks, hvor lav temperatur (5 grader) ga lav antistoffrespons for A. salmonicida. Det var en signifikant økning i antigenrespons etter 6 og 18 uker ved 15 grader og 6 uker ved 10 grader.

Det er mulig å vaksiner rognkjeks for atypisk furunkulose, Aeromonas salmonicida. I forsøkene ble det oppnådd en relativ prosent overlevelse (RPS) på 73 % og 60% på henholdsvis monovalent vaksine (aAsalA+ antigen) eller om vaksinen ble gitt via trivalent vaksine (som inneholdt AsalA+, Pasteurella sp. isolert fra rognkjeks og V. anguillarum O1 som antigen).

Rognkjeks injisert med 50 µl oljebasert vaksine (VAX), med Aeromonas salmonicida og Vibrio salmonicida antigen ved 5, 10 og 15 grader viste lav antigenrespons mot V. salmonicida.

Prøver fra berggylte samlet inn fra klekkerier og oppdrettsanlegg ble screenet for bakterier. Aeromonas salmonicida VapA Type V og Vibrio spp.var de dominerende artene. Det ble også funnet Photobacterium indicum for første gang på berggylte. Viktig informasjon for utvikling av vaksine tilpasset berggylte.

Testing av vaksine mot Pasteurella viste økt antistoffrespons, men viste ingen forskjelle i bakterietall eller dødelighet sammenlignet med uvaksinert fisk.

Antistoffrespons og bi-effekter ble sammenlignet ved intramuskulær og intraperitoneal (injeksjon i bukhulen) injsering av to forskjellige 3-komponents oljebaserte vaksiner for atypsik furunkulose (A. salmonicida A-lag, type V og VI), vibriose (V. anguillarum serotype O1) og vintersår (Moritella viscosa sp.). Den ene vaksinen var basert på (adjuvans) vegetabiltsk olje og den andre på mineralolje. Intramusculær injeksjon av mineraloljebasert vaksine ga høy dødelighet innen 48 timer etter vaksinering, men ga best immunisering (høyest antistoffrespons) for A. salmonicida. Mineraloljebasert vaksine ga ved intraperitoneal injisering mindre alvorliger intra‐abdominale vaksineskader enn ved bruk av planteolje. Ingen av vaksinene var effektive for V. anguillarum og M. viscosa

Forsøk fra Færøyene viste at størrelse (9 - 883 g) hadde liten betydning for lusespise-effektiviteten (innhold av lus i mage), men det var 50% flere rognkjeks med tom mage blant liten fisk (< 50 g). Dette viser at det er spesielt viktig for liten fisk at det legges til rette for god fôring.

I forsøket som gikk over 4 mnd fra oktober til februar ble det ikke registrert vekst på oppdrettet berggylte.

Det er i mange sammenhenger behov for å kunne måle dyrevelferd. til dette benytter vi velferdsindikatorer som sier noe om hvordan fisken har det. Velferdsindikatorer deles ofte inn i miljøbaserte (f. eks. vannkvalitet) og dyrebaserte. De siste kan igjenvære gruppebaserte (f. eks. dødelighet eller stimatferd) eller individbaserte (f. eks. skåring av ytre skader på fisken). Gode velferdsindikatorer bør være enkle å måle og tolke. Noe av utfordringen med velferdsindikatorer er å ha nok kunnskap om biologisk variasjon, grenseverdier, hvilke indikatorer som skal telle mest i samlede vurderinger, og hvilke indikatorer som sier at fisken opplever sin egen velferd som god. For at man ikke kun skal måle et fravær av dårlig velferd, trengs det mer kunnskap om måling av trivseslsatferd og fiskens preferanser. Hvilken etisk norm man til enhver tid aksepterer som god velferd hos fisk i oppdrett er også viktig. Det er først når systematiske og objektive målinger gjøres i større skala og data sammenstilles, at man kan konkludere med hvilke indikatorer som egner seg best som kontrollpunkt. utvikling av gode metoder og teknologi for å overvåke fiskens atferd, helse og velferd kan bidra til at avvik oppdages raskere og at tiltak kan iverksettes før skade skjer.

Faktaark med oversikt over praktiske og laboratoriebaserte velferdindikatorer for berggylt, og som omfatter en ovesikt over vitenskapelige arbeider og praktisk erfaring med hver av mulige indikatorer som kan brukes.

I forsøket med grønngylt og ulike metoder for å forhindre lusepåslag (skjørt, dyp fôring) var det ikke forskjell på de ulike velferdssindikatorene. Det var betydelig andel med fisk i alle grupper med finneslitasje og andre skader.

I forsøket ble det observert en forbedring av velferdsscore fra start til slutt i forsøket. Pga stor dødeliget kan en anta at de som eventuelt hadde lav score døde i løpet av forsøket.

Flere parametre enn de som er definert i velferdsindeksen kan både alene eller sammen med andre være gode praktiske kvalitets- og velferdsmål. Det gis eksempler på score (1-4) på enkeltindikatore som katarakt, halefinneerosjon, bryst- gatt- og ryggfinneslitasje, deformiteter (ikke nærmere definert). Fisketetthet i kar ble brukt som "challange test" (stressor). Her var det primært alvorlighetsgrad av finneslitasjon som ga utslag og fremhevet seg som enkelt og praktisk mål på velferd. Andre forsøk framhevet katarakt som egnet velferdsmål. Eksempler på dette er: Katarakt: påvirkes av lys (bølgelengde), høyere prevalens på grønt lys, lavest på blått. Ikke påvirkning på hud og finner. Plasmakortisol, laktat, klorid og magnesium ble foreslått som gode lab-baserte velferdsindikatore for berggylt.

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

Screening av vill berggylte fra sør-vest England. Virus: Ingen virus ble påvist

I et anlegg i Irland ble det påvist PMCV på grønngylt og berggylte som gikk sammen med CMS syk fisk. Det ble ikke påvist sykdomstegn på leppefisken, men leppefisk kan være et reservoar for virus. Det ble ikke påvist PMCV på vill leppefisk.

NNV (nervous necrosis virus - Nodafamilien) ble påvist på 6,7 % av de undersøkte individene langs kysten av Norge.

I forbindelse med screening i forkant av fiske etter vill leppefisk ble det påvist SAV-6 på berggylte

Reviewartikkel over alle kjente sykdommer på rensefisk. Virus på leppefisk: VHSV (viral haemorrhagic septicaemia virus), Nodavirus, IPNV(Infectious pancreatic necrosi virus), SAV (Salmonid alphavirus), ISAV (infectious salmon anemia virus), PMCV (Piscine myocarditis virus), PRV (Piscine orthoreovirus), Lymphocystis disease,

Viruset cyclopterus lumpus virus (CLuV) eller lumpfish flavivirus har vært hyppig rapportert fra oppdrettet rognkjeks siden 2016, med en gradvis nedgang det siste året. På landsbasis har viruset vært blant de største utfordringene for rognkjeks, særlig i settefiskfasen. Ved sykdomsutbrudd har det vært rapportert om høy dødelighet i anlegg der viruset var påvist. Spesielt leveren får vevsskader ved infeksjon, hvor det kan oppstå massive nekroser av leverceller ved høye virusnivåer. Ved kroniske forløp blir leveren mer skrumplever-aktig, og det spekuleres i hvor stor grad leverfunksjonen er nedsatt på slike fisker. Viruset forekommer langs hele norskekysten, men per i dag diagnostiseres ikke viruset ved Veterinærinstituttet.

Forsøket viste at oppdrettet berggylt var like effektive lusebeitere som villfanget berggylt.

God effekt av spesielt bergnebb og berggylt, men også grønngylt. Effekten av rognkjeks i dette forsøket var dårlig pga liten kontakt mellom laks og rognkjeks, og mye alternativ mat for rognkjeksen.

Risiko for sykdom på rognkjeks i merd og mulighet for smitte til laks må vurderes ved screening før utsett. Bakterielle sykdommer på rognkjeks er: 1) Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida (ASS), få tilfeller av utbrudd på rensefisk, laksen har god beskyttelse (vaksine). 2) Atypisk furunkulose (Aeromonas salmonicida), mest alvorlige og vanlige sykdom på rognkjeks, vaksine lite effektiv, men kan redusere smittepress. Laks lite utsatt for denne bakterien, noe kryssbeskyttelse fra furunkulosevaksine kan forekomme. 3) Vibriose (serotype O1) lite utbrett på rensefisk. Laks har beskyttelse (vaksine), 4) Vibriose (serotype O2 og O3) patogen for rensefisk, laks har beskyttelse (vaksine), 5) Vibrio ordali, alvorlige patogen på rognkjeks, men sykdomsutbrudd er sjeldne, har gitt sykdom på laks i Chile og andre deler av verden, men ikke i Norge. 6) Pasteurella sp. for rognkjeks antatt genetisk forskjellig fra Pasteurella for laks, smitterisiko derfor antatt lav. 7) Pseudomonas anguilliseptica, opportunistisk bakterie, sykdom på rognkjeks, viktig ny fiskesykdom. 8) Tenacibaculum spp, finnes flere avrianter, lite vartsspesifikk, kan smitte mellom arter, ofte påvist i syk rensefisk, T. maritimum ( Flexibacter maritimus) kan gi sykdom på både rognkjeks og laks. Opportunistisk. Assosiert med "krater sykdom" hos rognkjeks. 9) Vintersår, Moritella viscosa (Vibrio viscosus), gir sykdom hos laks, ikke god beskyttelse fra vaksine, "variant"-stammen påvist hos rognkjeks, kan også smitte til laks. Mulig problem med smitte til laks dersom syk rognkjeks brukes i vintersesongen.

De viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene ved bruk av rensefisk i Norge er dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering, sårutvikling og flere bakterielle sykdommer.

I et forsøk med akustiske merker ble et lite antall berggylte fulgt i ca 1 mnd i vintertemperatur (7-9 grader). Fôrblokker ble plassert ut ved skjulene, og det ble observert at blokkene var spist på selv ved lave temperaturer